Ingen fan av faner i dag.

Jeg har lovet Sjetne Pensjonistforening å hjelpe de med å montere deres fane til 17. mai. Og nå lover jeg meg selv høyt og tydelig: jeg skal aldri mer montere en fane. Punktum...

Båndene er kjøpt hos Sommer Possementforretning i Trondheim

For noe prekkelarbeid! (Priklete arbeid på skriftspråk?)
Øverst har jeg sydd et bittelite miniknappehull, og så har jeg sydd fast kjempetjukke passpoaler i sidene. Etterpå skal jeg få til en fin kanal for rundstangen øverst og så skal jeg avslutte det hele med pene doble bånd nederst. Det skal nok gå bra dette, problemet er bare at hele fanen er så uendelig stor og stiv og tykk og vanskelig å håndtere. Og så skal det helst bli perfekt.

For å få til å sy på passpoalene satte jeg symaskina opp på klippebordet og sydde stående. Jeg skulle gjerne hatt muligheten til å sy uten pedal. Moderne maskiner kan jo oftest sy uten pedal, man trykker på start og velger hastighet. Det hadde vært veldig fint! Da hadde det vært lettere å konsentrere meg på å styre stoffet. (Alternativet hadde vært å vente på at seksåringen er hjemme fra skolen, så kunne hun trykket på pedalen for meg, men det kalles kanskje barnearbeid?)

Note to self: fanearbeid er ikke min greie...