Ville Mille

Ikke sant det er rart? At jeg klipper ut en genser og legger den ved siden av overlocken, ferdig til å sys sammen. Og så tar det ikke bare en måned, men to og tre måneder før jeg faktisk tar meg tid til å sy den ferdig?

En genser går jo fort å sy! Spesielt når den ikke har applikasjoner, ikke har halsåpning, ja egentlig ikke har noe spesielt med seg mer enn at den er til verdens beste Millemann! Kanskje det er nettopp derfor? Fordi den er enkel og ingen vet om at jeg har tenkt å sy den. Da er det jo bare å vente til jeg har rett tråd i maskinen?

I håndarbeidsbloggene prates det jo om UFOer, unfinished objects.Og denne genseren var ikke langt fra å bli et sånt. Fram til Mille krøp opp i fanget mitt når jeg sydde t-skjorter til søskenbarnet hans. Og spurte så fint om han også kunne få en. Da smeltet jo mammahjertet... Han fikk sin egen Cirkus-t-skjorte og så tok jeg et tak i nakken på meg selv. Jeg tok fram den perfekte grønnfargen til ribben, og sydde sammen genseren, byttet farge til ribb og kantet så fint med grønne coversømmer.
Og Mille ble så fin i sin nye genser! Den bruktes flittig en hel dag og ligger nå til vask, godt neddynket i neseblod og min mammas hjemmelagde blåbærsyltetøy...

:mønster:
Eget.

:materiale:
Ville dyr fra JNYdesign i herlig blått, ribben er en grønn skjønnhet fra samme sted.

:håp:
Om att blåbær og blod går bort i vasken også denne gangen!

Lille ville Mille